NB! Dette er den nye versjonen av læreplanen for Hovslagarfaget (HVS03‑01), som innføres fra 1.8.2021. De som har lærekontrakt for opplæring i bedrift som starter etter denne datoen, skal følge understående versjon.
Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 12. februar 2021 etter
delegasjon i brev av 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med
heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.
Gjeld frå 01.08.2021
Om faget
Fagrelevans og sentrale verdiar
Hovslagarfaget handlar om å verke og sko hovane på hesten. Faget skal bidra
til å utvikle lærlingen sine handverksferdigheiter i og kunnskap om
hovslagararbeid. Hovslagarfaget skal bidra til å sikre dyrevelferda og til at
hesten kan brukast i arbeid, sport og fritid. Vidare skal faget bidra til at
hestenæringa har tilgang til sjølvstendige og omstillingsdyktige hovslagarar.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringa.
Hovslagarfaget skal bidra til respekt for naturen og velferda til hesten, og til
forståing av korleis hovslagararbeidet påverkar hoven, helsa og prestasjonen
til hesten. Faget skal bidra til kritisk tenking og etisk medvit om forholdet
mellom kva marknaden krev, og kva behov hesten har. Vidare skal
handverksferdigheiter og fagkunnskap danne grunnlag for nytenking og for å
omsetje idear i handling. Faget skal òg bidra til kunnskap om pliktene og
rettane til arbeidsgivaren og arbeidstakaren og om betydinga av
trepartssamarbeidet, der arbeidsgivarar, arbeidstakarar og styresmakter
jobbar saman for å utvikle eit betre arbeidsliv.
Kjerneelement
Verking og skoing
Kjerneelementet verking og skoing handlar om å verke og sko hest på ein slik
måte at hesten kan brukast i arbeid, sport og fritid, og at arbeidet bidreg til å
fremje haldbarheit, velferd og prestasjonane til hesten. Det handlar om å
tilpasse verkinga og skoinga til kvar enkelt hest ved å bruke og meistre
arbeidsteknikkar, verktøy og materiale på ein sikker og effektiv måte. Vidare
handlar det om korleis verkinga, ulike beslag og ytre faktorar som bruk,
underlag, levemiljø og eksteriør påverkar hoven, bevegelsane og
prestasjonane til hesten.
Hestehelse og hestevelferd
Kjerneelementet hestehelse og hestevelferd handlar om slitasje, skadar og
sjukdommar hos hesten, om korleis dette kan førebyggjast, og om
samanhengen mellom hovslagararbeid og hestevelferd. Kommunikasjon og
samarbeid med hestehaldarar, veterinærar og andre aktørar i tilknyting til
hesten inngår òg i kjerneelementet. Vidare handlar det om kva
arbeidsoppgåver ein hovslagar skal og ikkje skal gjere når det gjeld sjuke og
skadde hestar. Det handlar òg om åtferda og språket til hesten, og om å skilje
normal frå unormal åtferd.
Sikkerheit og kvalitet i hovslagararbeid
Kjerneelementet sikkerheit og kvalitet i hovslagararbeid handlar om å utføre
verking og skoing på ein måte som er trygg og sikker for hesten, hovslagaren,
hestehaldaren og andre. Det handlar om risiko knytt til arbeid med hest, om
ulike verktøy og materiale, om varme arbeid og skiftande arbeidsmiljø og om
førebyggjande sikkerheitsarbeid og rutinar. Vidare handlar det om å vere
bevisst på sitt eige kompetansenivå og på rolla som fagarbeidar. I
kjerneelementet inngår òg kundebehandling, bedriftskunnskap og det å rette
seg etter gjeldande standardar, lover og regelverk.
Tverrfaglege tema
Folkehelse og livsmeistring
I hovslagarfaget handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring
om å samarbeide med andre aktørar kring hesten. Det handlar òg om å yte
kundeservice og å handtere relasjonar mellom menneske og mellom
menneske og dyr. Det handlar vidare om korleis faget kan bidra til folkehelse
gjennom å vere ein del av ein tenesteytande bransje i ein marknad for næring,
sport og fritid.
Grunnleggjande ferdigheiter
Munnlege ferdigheiter
Munnlege ferdigheiter i hovslagarfaget inneber å tileigne seg kunnskapar ved
å lytte til andre og diskutere fagleg innhald knytt til observasjonar og
erfaringar. Det inneber å samarbeide med hestehaldarar og å hente inn
relevant informasjon før verking og skoing. Vidare inneber det å bruke
fagspråk i samarbeid med kollegaer, veterinærar og andre yrkesgrupper, å
tilpasse kommunikasjonen til mottakar og formål, å grunngi val fagleg og å
diskutere forslag og løysingar. Refleksjon over eige arbeid og presentasjon av
arbeidet for ulike målgrupper inngår òg.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i hovslagarfaget inneber å rapportere og dokumentere verking
og skoing og å føre journal og oversikt over planlagt og utført arbeid. Det
inneber å utforske og reflektere over faglege emne og problemstillingar og å
bruke kjelder på ein kritisk måte som lar seg etterprøve. Det inneber òg å lage
arbeidsteikningar og arbeidsinstruksar og å kommunisere skriftleg med
andre.
Å kunne lese
Å kunne lese i hovslagarfaget inneber å reflektere over og vurdere ulike
fagtekstar, og å tolke og vurdere journalar, bilete og annan informasjon i
samband med diagnostisering. Vidare inneber det å følgje arbeidsteikningar
og arbeidsinstruksar, å finne fram til og forstå gjeldande lovverk, og å følgje
med i debattar om næringa og næringsinteresser.
Å kunne rekne
Å kunne rekne i hovslagarfaget inneber å forstå fysiske lover og biomekanikk i
samband med verking og skoing. Det inneber å berekne materiale til skoing
og å forstå kva eigenskapar og effekt verkinga, beslaget og ulike materiale
har. Vidare inneber det å velje framgangsmåtar og å stille inn og tilpasse
verktøy og utstyr. Dessutan inneber det å kunne setje opp, bruke og behandle
tal og utrekningar i drifts- og økonomistyring, ulike tabellar, diagram og enkel
statistikk.
Digitale ferdigheiter
Digitale ferdigheiter i hovslagarfaget inneber å bruke digitale ressursar til
verking og skoing og i dagleg drift. Vidare inneber det å bruke digitale
ressursar i kommunikasjon med kundar og andre, og å bruke system for
drifts- og økonomistyring og kundeoppfølging. Det inneber òg å bruke digitale
ressursar til å søkje etter og innhente informasjon og å utvikle etisk medvit og
vise digital dømmekraft.
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål og vurdering hovslagarfaget
Kompetansemål
Mål for opplæringa er at lærlingen skal kunne:
Undervegsvurdering
Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse.
Lærlingane viser og utviklar kompetanse i hovslagarfaget når dei bruker
kunnskapar, ferdigheiter og kritisk tenking til å løyse arbeidsoppgåver i faget.
Instruktøren skal leggje til rette for lærlingmedverknad og stimulere til lærelyst
gjennom varierte arbeidsoppgåver. Instruktøren skal vere i dialog med
lærlingane om utviklinga deira i hovslagarfaget. Lærlingane skal få høve til å
uttrykkje kva dei opplever at dei meistrar, og reflektere over eiga fagleg
utvikling. Instruktøren skal gi rettleiing om vidare læring og tilpasse
opplæringa slik at lærlingane kan bruke rettleiinga for å utvikle kompetansen
sin i faget.
Vurderingsordning
Sluttvurdering
Før fagprøva må alle ha bestått ein skriftleg eksamen laga ut frå læreplanen i
faget. Eksamen blir utarbeidd sentralt og sensurert lokalt. Eksamen skal ikkje
ha førebuingsdel.
Opplæringa i hovslagarfaget skal avsluttast med ei fagprøve. Alle skal opp til
fagprøva, som skal gjennomførast over to vyrkedagar.
Les mer om